Når en blander flere plantevernmidler i sprøytetanken selv er det en rekke momenter det er viktig å være oppmerksom på. Mange plantevernmidler lar seg bruke i tankblanding, men blanding av preparater kan også medføre uventede problemer. Preparater i blanding kan utfylle hverandre i virkning, men kan også føre til effekter som ikke er påvist i forsøk. Siden effekten av tankblandinger kun er utprøvd i begrenset grad må dette gjøres på eget ansvar.
Les alltid etiketten nøye og bland aldri preparater som kke er anbefalt.
Hvorfor tankblanding?
De senere årene har blanding av flere preparater i sprøytetanken blitt mer og mer vanlig. Kravet til effektivitet øker, og bonden ønsker å reduserer tidsforbruket på sprøytarbeidet ved å ha flere plantevernmidler eller eventuelt gjødselsstoffer opp i sprøyta samtidig. I tillegg vil intensiv drift i monokultur oppformere flere skadegjørere, noe som gjør det nødvendig med flere behandlinger. Innen produktutvikling av plantevernmidler går trenden i en retning av mer smalspektrede og spesifikke preparater. Dermed kan tankblandinger av flere produkter gi en mer tilfredsstillende bekjempelse av de skadegjørere som er til stede.
Er tankblanding fysisk mulig?
Et plantevernmiddel består av ett eller flere virksomme stoff og ulike tilsetningsstoffer/formuleringsstoffer. Plantevernmidler har svært ulik formulering (for eksempel vanndispergerbart granulat, emulsjonskonsentrat, oljebasert dispersjon eller suspensjonskonsentrat). På grunn av forskjelling formulering lar noen preparater seg ikke blande rent fysisk. De vil felle ut i sprøytetanken og kan tette dysene.
Temperaturen på vannet, pH eller blandingsrekkefølgen kan være avgjørende om en blanding av preparater lar seg gjennomføre eller ikke.
Generelt bør ikke flere enn to preparater blandes. I noen tilfeller er trippelblandinger utprøvd, og anbefales av veiledningstjenesten. Blanding av preparater er utprøvd i begrenset grad. Preparater i blanding kan utfylle hverandre i virkning, men kan også føre til effekter som ikke er påvist i forsøk. Eventuelle blandinger gjøres derfor på brukers eget ansvar.
Dersom et plantevernmiddel ikke er vannløselig, vil det være forsynt med bærestoffer som gjør dem dispergerbare eller emulgerbare i vann. Dispergerbare preparater vil felle ut og legge seg som et belegg på bunnen av sprøytetanken etter en tid når sprøytevæsken blir stående i ro. Tankblandinger hvor dispergerbare komponenter inngår vil kunne framskynde utfelling. Det er derfor viktig med god omrøring. Blandingen bør sprøytes ut under omrøring straks etter tillaging. Gjør det til en vane at det ikke blir stående rester av sprøytevæske i tanken når arbeidet er avsluttet. Det kan være svært vanskelig å få løst bunnfall igjen. Dette er spesielt viktig når det er brukt preparater i tankblanding.
Behandlingstidspunkt
Ved blanding av preparater vil man sjelden treffe det optimale behandlingstidspunkt for alle preparater. Virkningen kan derfor bli usikker. Dette er spesielt viktig å ta hensyn til ved bruk av delte eller reduserte doser hvor god virkning er avhengig av behandling innenfor et begrenset tidsintervall eller utviklingsstadium.
Virkning på skadegjøreren
Før et plantevernmiddel blir godkjent er det underlagt grundig utprøving for å avdekke hvordan det virker på de aktuelle skadegjørerne. Ved tankblanding av preparater får man i prinsippet et helt nytt produkt som man ikke helt vet hvordan virker. En tankblanding gir gjerne en sum effekt som er "rettlinjet". Det vil si at virkningen av preparatene i blandingen er som forventet - som om man hadde brukt preparatene hver for seg. Ofte oppstår også en synergieffekt der preparatene forsterker hverandre. I andre tilfeller kan en antagonistisk effekt opptre. Da motvirker preparatene hverandre, og man oppnår en svakere virkning enn forventet.
Det er vanskelig å si noe generelt om hva slags resultat man oppnår ved tankblandinger. Synergieffekter kan oppstå på grunn av formuleringer. "Aggressive" virksomme komponenter er ofte formulert som pulver (WP) eller granulat (WG). Blandes et slikt produkt med et flytende preparat, kan man forvente forsterket virkning (synergi), og resultatet er at dosen til det â?aggressiveâ? produktet kan reduseres uten at det går utover ønsket virkning.
Virkning på kulturplantene
Behandling med kjemiske plantevernmidler vil være en påkjenning for kulturplantene og en blanding av flere midler vil forsterke dette.
Det er vanskelig å si noe sikkert på forhånd om hvordan tankblanding av plantevernmidler vil virke inn på kulturplantene i det enkelte tilfelle. Det kan være en risiko for at midlene forsterker hverandre og skader plantene, selv om de ellers tåler preparatene hver for seg. En tankblanding med flere midler som inneholder løsnings- og/eller spredemidler vil gi høyere konsentrasjon av tilsetningsstoffer i sprøytevæsken. En slik blanding kan skade vokssjiktet, og blir mer aggressiv overfor blad og blomster.
Bland aldri med andre midler enn det som er anbefalt på etiketten eller som blir anbefalt av veiledningstjenesten. Skulle annen blanding være aktuell, bør man først hente egen erfaring på et mindre areal eller 5 - 10 planter på det aktuelle stadiet. Slike blandinger skjer alltid på eget ansvar.
Er det angitt doseringsintervall på bruksanvisningen, bør laveste angitte dosering brukes. Det kan også i en del tilfeller være aktuelt å gå under den laveste anbefalte dosering.
Ved sammenfallende sprøytetidspunkt hvor en på grunn av risiko for fytotoksisk påvirkning velger ikke å benytte seg av tankblandinger, bør man ta hensyn til både rekkefølgen på sprøytearbeidet og oppholdet mellom sprøytingene. Sprøyterekkefølgen kan være avgjørende for virkningen mot skadegjørerne. Det kan også være avgjørende for om preparatkombinasjonen gir fytotoksisk påvirkning på kulturplantene eller ikke. For kulturplantene er det viktig at de er i "god kondisjon" når de utsettes for en påkjenning som en sprøyting kan være, og at de får tid til å ta seg igjen til neste behandling.