Bruksområde

Mot ugras i fôrmais (ensilasjemais, kolbemais og kjernemais), juletrær og planteskoler.

Virkeområde

MaisTer virker et bredt spekter av tofrøblada ugrasarter, blant annet vassarve, då, gjetertaske, pengeurt, oljevekster, svartsøtvier, åkerminneblom, jordrøyk, meldestokk, balderbrå, rødtvetann, klengemaure, hønsegras, vindeslirekne og tungras. I tillegg virker MaisTer mot samt vanskelig bekjempbare grasugras som tunrapp, floghavre, raigras, åkerreverumpe, hønsehirse og kveke.

Virksomtstoff

Foramsulfuron 300 g/kg
Jodsulfuron 10 g/kg

Virkemåte

MaisTer tilhører gruppen sulfonylurea. Opptak skjer i hovedsak gjennom bladene, og de aktive stoffene transporteres så inn i planten sine celler. Her virker de gjennom å hemme dannelsen av de livsviktige aminosyrene isoleucin og valin. MaisTer inneholder en safener (tilsetningsstoff) som betyr at kulturen ikke blir påvirket av preparatet. Etter opptak stopper tilveksten i ugraset i løpet av noen få dager. Etter 10-15 dager ses en gulfarging av de yngste bladene, og ugraset begynner å visne ned. I løpet av 2- 4 uker vil planten normalt være visnet helt ned. Dersom man sprøyter på stort ugras ser man ofte at ugraset beholder grønnfargen, men veksten hemmes og i de fleste tilfeller stoppes.

Resistens

Resistens mot et ugrasmiddel kan utvikles ved at motstandsdyktige enkeltplanter av en art oppformeres, som følge av seleksjon etter ensidig bruk av preparater med lik virkningsmekanisme i flere år. De resistente ugrasindividene vil ikke kunne bekjempes tilfredsstillende av disse midlene. Disse ugrasartene kan derfor bli dominerende ugras i åkeren dersom midler med den samme virkningsmekanisme fortsatt blir brukt ensidig. For å motvirke resistensutvikling, må en derfor veksle med preparater med en annen virkningsmekanisme.